Innskudd og uttak av kapital for holdingselskaper
Innskudd av penger til holdingselskap
Som holdingselskapets eier har du valget mellom å tilføre penger i form av egenkapital eller gjeld. Det kan være nærliggende å anta at dette ikke burde spille noen rolle all den tid aksjonæren og kreditor/långiver er samme person, men det kan faktisk ha stor betydning. Det finnes omfattende regelverk som gjør at aksjonærer og långivere behandles ulikt i en del situasjoner, og dette kan få betydelige konsekvenser for en eier av et holdingselskap.
Grovt sagt kan man si at store innskudd i holdingselskaper alltid bør gjøres som egenkapital (og ikke gjeld). Nedenfor går vi gjennom de viktigste årsakene til dette.
“Holdingselskaper bør i all hovedsak finansieres med egenkapital, ikke gjeld”
Små innbetalinger kan det imidlertid være praktisk å gjøre som lån, da dette er administrativt enklere.
Aksjonærens rett til skattefradrag ved tap
Tap på aksjeinvesteringer (innskutt egenkapital) gir rett på skattemessig fradrag for en personlig aksjonær, mens tap på fordringer (innlånt beløp) ikke gjør det. Dette kan få store konsekvenser i tilfeller der investeringer er tapt og det kan være aktuelt å avvikle holdingselskapet.
Eksempel
Peder Ås har skutt inn 1 million kr i sitt holdingselskap, Ås Holding AS. Ås Holding AS investerer pengene, men dessverre går hele beløpet tapt. Ås Holding AS slås konkurs.
Dersom hele beløpet var skutt inn som egenkapital vil Peder Ås få hele kr 378 400 i fradrag på sin personlige skattemelding (per 2025).
Hvis Peder isteden kun hadde skutt inn minimumsbeløpet på kr 30 000 i aksjekapital, og lånt inn resten av pengene, ville fradraget vært på kun kr 11 352.
Resultat: Peder har helt unødvendig gått glipp av et skattefradrag på kr 367 048 (som ville redusert skatteregningen på personlig hånd med kr 80 751).
Mange holdingselskaper er finansiert hovedsakelig med gjeld, og står i risiko for å gå glipp av betydelige innsparingsmuligheter dersom investeringene går tapt.
Opptjening av skjermingsfradrag
En annen fordel med bruk av egenkapital er at dette gir opptjening av skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget gir mulighet for skattefritt uttak av penger fra holdingselskapet, og kan derfor gi store besparelser. Størrelsen på skjermingsfradraget varierer fra år til år, men får spesielt stor betydning nå som rentenivået er høyt.
Eksempel
Peder Ås har skutt inn 1 million kr i sitt holdingselskap, Ås Holding AS. Ås Holding AS investerer pengene, og oppnår en gevinst på kr 500 000 over 10 år. Peder avvikler deretter selskapet, og tar ut hele beløpet.
Dersom hele beløpet var skutt inn som egenkapital ville Peder Ås opptjent et skjermingsfradrag på hele kr 466 072 (dersom vi legger til grunn skjermingsrenten for 2024 på 3,9%). Peder får dermed kun en skattepliktig gevinst på kr 33 927 og må betale utbytteskatt på kr 12 838 ( til tross for en nominell gevinst på kr 500 000).
Hvis Peder isteden kun hadde skutt inn minimumsbeløpet på kr 30 000 i aksjekapital, og lånt inn resten av pengene (rentefritt*), ville skattepliktig gevinst blitt kr 456 018, og skatteregningen ville blitt kr 172 557.
Resultat: Peder sin skatteregning ble helt unødvendig mer enn 13x så høy som den kunne vært.
*) Differansen ville blitt noe redusert dersom det ble beregnet rente på lånet (siden skattesatsen på renteinntekter er lavere enn satsen for aksjeinntekter), men forskjellen ville likevel vært betydelig.
Lavere formuesskatt med egenkapital
Bruk av egenkapital til å finansiere holdingselskapet vil nesten alltid gi lavere formuesskatt for personlige aksjonærer. Besparelsen kommer i to trinn.
Lavere formuesverdi på unoterte aksjer
Det er egne regler for hvordan ulike typer eiendeler skal verdsettes for beregning av formuesskatt. Den verdien som skal brukes på en gitt eiendel kalles for eiendelens formuesverdi.
For en eier av et holdingselskap som også har gitt lån til selskapet så vil man fra et formuesperspektiv eie to ulike eiendeler; a) aksjer i selskapet og b) en fordring på selskapet. Begge eiendelene må verdsettes, og hvor mye som skal betales i formuesskatt avgjøres av den samlede formuesverdien for begge eiendelene. Det er imidlertid ulike regler for hvordan de to ulike typene eiendeler skal verdsettes for formuesformål.
Reglene for fordringer sier at formuesverdien skal settes til nominell verdi, altså til det beløpet som faktisk er gitt i lån (har du gitt lån på kr 1 million så er formuesverdien kr 1 million). Dette tilsvarer behandlingen av for eksempel bankinnskudd, og plasserer fordringer i den minst gunstige kategorien av eiendeler man kan ha ut fra et formuesperspektiv.
Når man isteden har investert egenkapital er eiendelen en unotert aksje. Unoterte aksjer verdsettes ikke ut fra hva man faktisk har betalt inn, men isteden ut fra den balanseførte egenkapitalen i holdingselskapet (med noen viktige justeringer). Effekten på formuesverdien vil variere avhengig av situasjonen i selskapet, men i praksis vil formuesverdien i de fleste tilfeller være betydelig redusert ved finansiering med egenkapital istedenfor gjeld.
Verdsettelsesrabatt på aksjer for personlige aksjonærer
Myndighetene har bestemt at det skal gis rabatt på hvor mye formuesskatt som skal betales på
noen typer eiendeler.
For fordringer gis det ingen rabatt.
For aksjer (inkludert aksjer i holdingselskaper) gis det (for 2024) en rabatt på 20%. Rabatten har historisk variert en god del, og var i 2021 på 45%. Du kan se en oversikt over hvilke typer eiendeler som gir verdsettelsesrabatt her.
Verdsettelsen kommer i tillegg til at formuesverdien på unoterte aksjer ofte er lav.
I sum vil det derfor ofte være mulig å oppnå store besparelser i formuesskatt gjennom å finansiere holdingselskapet med egenkapital istedenfor gjeld.
Eksempel
Peder Ås er allerede i formuesposisjon (på øverste trinn) på grunn av en del eiendom han eier privat, og formuesverdien av holdingselskapet slår derfor direkte ut på skatteseddelen.
Holdingselskapet har investert kr 1 000 000 i det norske selskapet Kirkerud Pharmaceuticals*. Aksjene har en formuesverdi på kr 100 000.
Nedenfor skal vi sammenligne formuesskatt ved gjelds- og egenkapitalfinansiering.
Eksempel: Formueskatt ved gjeldsfinansiering
Vi antar at Peder finansierer holdingselskapet med kr 30 000 i aksjekapital og kr 970 000 i gjeld.
Formuesverdi av Ås Holding AS
Selskapets formuesverdi blir formuesverdien av aksjene i Kirkerud Pharmaceuticals på kr 100 000 minus gjelden i selskapet på kr 970 000, som blir kr 0.
Formueskatt som Peder må betale
Selv om formuesverdien av aksjene i Ås Holding AS er 0, må Peder betale formuesskatt på fordringen han har på selskapet. Fordi Peder har lånt kr 970 000 til Ås Holding AS kr må han betale formueskatt på 1,1% av kr 970 000, som blir kr 10 670.
Eksempel: Formueskatt ved egenkapitalfinansiering
I dette eksempelet antar vi at Peder finansierer holdingselskapet med kr 1 000 000 i egenkapital og ingen gjeld.
Formuesverdi av Ås Holding AS
Selskapets formuesverdi blir lik formuesverdien av aksjene i Kirkerud Pharmaceuticals på kr 100 000 som Ås Holding AS eier. I dette eksempelethar ikke Ås Holding AS gjeld, og får dermed ikke fradrag for gjeld.
Formueskatt som Peder må betale
I dette tilfellet har ikke Peder lånt penger til holdingselskapet sitt, og han betaler bare formuesskatt på verdien av aksjene han eier. Selv om formuesverdien i utgangspunktet er kr 100 000, får Peder i tillegg en formuesrabatt på 20%. Dette betyr at han har en samlet formuesverdi av aksjene i Ås Holding AS på kr 80 000 og bare betaler kr 880 i formuesskatt.
Vi ser at Peder ved bruk av egenkapital oppnår en besparelse i to trinn: Først får han en lavere samlet formuesverdi (på grunn av verdsettelsesreglene for unoterte aksjer), deretter får han en verdsettelsesrabatt på 20%.
Resultat: Peders formuesskatt på holdingselskapet reduseres med over 90% ved finansiering med egenkapital
*) Kirkerud Pharmaceuticals er et hypotetisk norsk selskap som handles på Euronext Growth, og som har kjøpt opp en portefølje med forskningsfokuserte tidligfaseselskaper innenfor farmasøytisk industri.
Aksjer på Euronext Growth anses ikke som børsnoterte for formuesformål, og formuesverdien skal derfor beregnes basert på reglene for unoterte aksjer. Selskapets regnskaper viser store verdier knyttet til balanseført goodwill, men ellers tilnærmet ingen andre eiendeler. På grunn av reglene for beregning av formuesverdi for unoterte aksjer gir aksjene en samlet formuesverdi på kun kr 100 000, til tross for markedsverdien på kr 1 000 000.
Eksempelet er valgt for å illustrere et spesielt stort utslag (ettersom balanseført goodwill ikke inngår i beregningen av formuesverdi). Det vil imidlertid nesten alltid lønne seg å eie unoterte aksjer istedenfor fordringer, og SSB anslår en typisk effektiv verdsettelsesrabatt på unoterte aksjer på 65%.
Manglende utnyttelse av skattefradrag for gjeldsrenter
Ved bruk av gjeldsfinansiering istedenfor egenkapital opptjenes det ikke noe skjermingsfradrag. Det kan imidlertid beregnes renter på lånet (som ikke er høyere enn skjermingsrente for ekstra skatt på lån), og gjeldsrenter er normalt fradragsberettigede kostnader.
En utfordring med dette er at de fleste holdingselskaper aldri havner i skatteposisjon. Grunnet investeringer innenfor fritaksmetoden (som jo typisk er hovedmotivasjonen bak holdingselskapet) vil de fleste inntekter og gevinster ikke være skattepliktige. Dette er jo i seg selv en fordel, men det gjør også at man ikke får noe skattepliktig overskudd som fradragsberettigede kostnader kan motregnes mot.
Siden skattemyndighetene ikke betaler ut negativ inntektsskatt blir situasjonen ofte isteden at man opptjener et fremførbart underskudd som ender opp med å aldri bli utnyttet. Mange holdingselskaper er i denne situasjonen.
En annen ulempe med å beregne rentekostnader er at disse skattlegges for den personlige aksjonæren år for år, også dersom det ikke gjøres noen løpende utbetaling. Man ender derfor med en netto fremskynding av skatteregningen.
For holdingselskaper som investerer utenfor fritaksmetoden (i for eksempel rentefond eller kryptovaluta) blir rasjonalet for å beregne rentekostnader sterkere. I sum er det likevel ingen tvil om at finansiering med egenkapital totalt sett er mer gunstig.
Gjennomføring av kapitalinnskudd i praksis
Det er forskjell i kompleksiteten av å låne inn penger (enkelt) og å skyte inn egenkapital (komplisert), og dette er nok hovedårsaken til at så mange gjør suboptimale valg for finansieringen av holdingselskapet.
Innskudd av gjeld
For å låne inn penger til selskapet er det strengt tatt ingen formaliakrav som må oppfylles i det hele tatt. Hvis man overfører et beløp fra privat konto til selskapets konto har man gitt et lån, selv helt uten en avtale eller andre formalia.
Det anbefales imidlertid å opprette en enkel låneavtale for å dokumentere innskuddet. Dersom man forventer å gjøre hyppige inn- og/eller utbetalinger på lånet kan det være lurt å strukturere det som et fleksibelt rammelån, der alle uspesifiserte betalinger skal nettoføres mot utestående lånesaldo.
Merk alltid banktransaksjonene med hva overføringen gjelder, f.eks. “Nytt aksjonærlån fra Peder Ås” eller “Tilbakebetaling av lån til Peder Ås”.
Det vanligste er at lån til holdingselskapet gis rentefritt. Det er imidlertid noe besparelser å hente på å beregne en rente, da skattesatsen på renteinntekter er lavere enn satsen for aksjeinntekter, på den personlige aksjonærens hånd. Hvis det skal beregnes renter bør satsen alltid settes til skjermingsrente for ekstra skatt på lån, ellers risikerer man tilleggsskatt. Det er vanlig å skrive i låneavtalen at det skal beregnes renter “tilsvarende den til enhver tid gjeldende skjermingsrente”. Det er ikke nødvendig å betale ut rentene løpende, og det er vanlig å angi i avtalen at påløpte renter skal tillegges hovedstolen.
En praktisk ulempe med å avtale rente er at renteinntektene må manuelt rapporteres i den personlige aksjonærens skattemelding hvert år (noe som er litt administrativt tungvint, spesielt fordi holdingselskapets regnskaper ofte ikke er ferdige i tide til fristen for personlig skattemelding).
Innskudd av egenkapital
For innskudd av egenkapital er det strenge regler som må følges, og vi ser ofte at kapitalforhøyelser feiler på grunn av ulike formaliafeil. Når en kapitalforhøyelse feiler blir innskutt beløp isteden ansett som et lån, og det kan ofte være vanskelig å korrigere i ettertid.
For å gjennomføre en vellykket kapitalforhøyelse med innskudd av penger må følgende prosess følges:
- Styret vedtar et forslag til generalforsamlingen om at kapitalen skal forhøyes med et bestemt beløp, inkludert et forslag til oppdatering av selskapets vedtekter
- Generalforsamlingen vedtar forslaget fra styret
- Innskuddet betales inn fra aksjonærene til selskapet (NB: Her er det viktig at innbetalingen skjer etter vedtak i generalforsamlingen)
- En autorisert regnskapsfører, revisor eller bank avgir en innskuddsbekreftelse som bekrefter at innskuddet er innbetalt i henhold til beslutningen
- Samordnet registermelding om gjennomført kapitalforhøyelse må signeres av holdingselskapet samt den som har avgitt innskuddsbekreftelsen, og sendes deretter Brønnøysundregistrene
- Kapitalforhøyelsen godkjennes (eller avvises), og de nye vedtektene vil kunngjøres av Brønnøysundregistrene
Kapitalforhøyelsen trer ikke i kraft før den er ferdig registrert hos Brønnøysundregistrene, og det kan ofte være en behandlingstid på 2-8 uker.
I utgangspunktet kan ikke pengene disponeres før kapitalforhøyelsen er ferdig registrert, men det er mulig å åpne for dette i generalforsamlingens beslutning.
“Med Holdingservice kan du enkelt og gratis gjennomføre kapitalforhøyelse med kvalitetssikrede protokoller, og der innskuddet kan disponeres umiddelbart.”
Hvordan konvertere fra gjeldsfinansiering til egenkapital
Et stort antall holdingselskaper er allerede i stor grad finansiert gjennom gjeld, og går dermed glipp av alle fordelene som er beskrevet ovenfor. Heldigvis er det mulig å korrigere dette i ettertid, ved gjøre en formell konvertering av gjeld til egenkapital. Dette skjer teknisk sett også gjennom å gjøre en kapitalforhøyelse, men ved konvertering av gjeld istedenfor å skyte inn nye penger.
Et vilkår for å kunne gjennomføre konverteringen er at holdingselskapet har dekning for gjelden, altså at selskapets eiendeler har en virkelig verdi som er mer enn nok til å dekke opp for den utestående gjelden. Det må derfor gjøres en verdivurdering av selskapets eiendeler, og dette kan være komplisert dersom holdingselskapet for eksempel har investert i unoterte aksjer.
Kostnaden til revisor ved å gjennomføre gjeldskonvertering kommer an på omstendighetene i selskapet, og kvaliteten på tilgjengelig dokumentasjon, men vil ofte være i størrelsesorden kr 20 - 30 000.
Dette er imidlertid kun en engangskostnad, mens fordelene av egenkapitalfinansiering kaster av seg hvert eneste år. For holdingselskaper med store beløp investert vil det derfor ofte være lønnsomt å gjennomføre en gjeldskonvertering, selv ved bruk av revisor.
Uttak av penger fra holdingselskap
På samme måte som for innskudd må uttak fra holdingselskapet gjøres etter helt spesifikke regler, og må følge bestemte metoder for å være gyldig. Noen av metodene utløser skatt for aksjonæren, mens andre ikke gjør det. Det er imidlertid ikke uvanlig at holdingselskaper utløser utbytteskatt selv i situasjoner der pengene også kan tas ut skattefritt.
Det er mange fallgruver når det kommer til uttak av kapital, og det kan være fort gjort å fatte ugyldige vedtak (som i verste fall kan gi straffeskatt). Vi anbefaler derfor alltid å få bistand fra en kompetent rådgiver ved uttak av store beløp.
“Med Holdingservice får du gratis bistand med vurdering av beste gjennomføringsform for uttak av kapital, samt med kvalitetssikret gjennomføring.”
Avhengig av situasjonen i selskapet kan penger tas ut med følgende metoder, grovt sortert fra “best” til “verst”:
Tilbakebetaling av gjeld
Dersom aksjonæren tidligere har lånt penger til holdingselskapet kan lånet tilbakebetales uten å utløse skatt. Dersom det er avtalt rente på lånet kan påløpt rente også betales ut skattefritt. Renten trenger ikke å betales ut løpende, så for et lån som strekker seg over mange år kan den endelige gjeldsposten være mye større enn det opprinnelige lånet (Merk: Aksjonæren må imidlertid skatte av påløpte renteinntekter hvert år, selv om renten ikke betales ut ). Tilbakebetaling av lån er den administrativt enkleste måten å betale ut penger på, og det stilles ikke krav til at dette skal gjøres på en bestemt måte.
Tilbakebetaling av innbetalt kapital
Penger som aksjonæren tidligere har betalt inn i holdingselskapet som egenkapital kan normalt betales ut igjen uten å utløse skatt. Det er ingen krav til hvor pengebeløpet som skal betales ut kommer fra. Hvis f.eks. et holdingselskap stiftet med 1 MNOK i aksjeinnskudd får en utbytteinntekt på kr 500 000 fra et datterselskap, vil det være mulig å betale ut pengene fra holdingselskapet som en skattefri tilbakebetaling. Det er strenge krav til å kunne dokumentere at beløpet som betales ut faktisk er innbetalt kapital, og man bør derfor sørge for å gjennomføre dette på riktig måte. Ved en tilbakebetaling av innbetaling kapital vil aksjonærens inngangsverdi på aksjene reduseres, noe som øker en eventuell fremtidig gevinstskatt ved realisasjon av aksjene (men tilbakebetalingen er likevel å foretrekke på grunn av utsettelse av skatteregningen).
Lån fra holdingselskapet til aksjonær
Dersom behovet for uttak av kapital er midlertidig, er det også mulig å låne penger fra holdingselskapet og til en personlig aksjonær. Dette er kun tillatt dersom det er utbyttekapasitet i holdingselskapet, og lånet vil behandles som et skattepliktig utbytte for aksjonæren (som altså må betale utbytteskatt på hele det lånte beløpet).
Fordelen med å gi et lån istedenfor å vedta utbytte er at gjennomføringen er administrativt enklere (det stilles blant annet ikke krav til å avholde generalforsamling i selskapet), og at man vil fortsette å opptjene skjermingsfradrag på beløpet. Det er også større fleksibilitet til å fordele utbetalingen ulikt dersom det er snakk om flere aksjonærer.
Det er en forutsetning at det er snakk om et “reelt lån”, og skattemyndighetene har anledning til å omklassifisere utbetalinger som de ikke anser som reelle lån. Et eventuelt lån fra holdingselskapet og til en personlig aksjonær bør derfor ha tydelig definerte vilkår og være godt dokumentert.
Utbytte
Dersom selskapet har utbyttekapasitet kan det betales utbytte til aksjonæren. Aksjeloven definerer ulike former for utbytte (ordinært utbytte, ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte), og alle har spesifikke kriterier for gjennomføring - blant annet må det alltid avholdes generalforsamling i selskapet.
Det er ikke uvanlig at holdingselskaper utløser skattepliktig utbytte når det isteden kunne vært gjennomført en skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital.
Salg av (deler av) holdingselskapet
Denne metoden er strengt tatt ikke en utbetaling fra holdingselskapet, men kan i visse situasjoner brukes som et alternativ. Dersom holdingselskapet f.eks. eier aksjer i Apple vil man ved å selge holdingselskapet kunne unngå å utløse gevinstskatt på realisasjon av Apple-aksjene (siden disse ligger utenfor fritaksmetoden). Gjennomføringen er administrativt enkel, men man er avhengig av å finne en kjøper som ønsker å overta selskapet.
Lønn
Det er også mulig å ta ut penger fra holdingselskapet i form av lønn, styregodtgjørelse og lignende. Dette introduserer imidlertid arbeidsgiveravgift, i tillegg til at holdingselskaper normalt sett vil måtte betale finansskatt. Det kompliserer også rapporteringen ettersom man vil måtte levere A-melding. I sum er det sjelden noen gode grunner til å ta ut lønn fra et holdingselskap.
Gjennomføring av uttak av kapital i praksis
På samme måte som for innskudd er det en forskjell i kompleksitet mellom å ta ut gjeld vs. egenkapital.
Uttak av gjeld
Utestående gjeld (inkludert eventuelle påløpte renter) kan normalt utbetales uten noen spesielle formalia.
Det er utestående gjeld (inkludert eventuelle påløpte renter) på utbetalingstidspunktet som avgjør hvor mye som kan betales ut. Sist avlagte årsregnskap vil utgjøre et referansepunkt for utestående gjeld, men det er viktig å justere for eventuelle inn- og utbetalinger som har skjedd i ettertid, samt for eventuelle påløpte renter.
Når hele gjelden er nedbetalt, kan det potensielt ytes lån fra holdingselskapet og til en aksjonær. Dette forutsetter at det er ledig utbyttekapasitet i holdingselskapet, og utbetalinger utover dette er alltid ulovlig. Lånet vil normalt beskattes som utbytte, og det må rapporteres særskilt i aksjonærregisteroppgaven. På grunn av de generelt strenge reglene om lån fra selskap til en personlig aksjonær bør det alltid inngås en formell låneavtale i slike tilfeller.
Uttak av egenkapital
Uttak av egenkapital må alltid følge et bestemt sett med regler, og kan være ugyldig dersom ikke alle formaliakrav er oppfylt.
En vanlig kilde til forvirring er at det kan være forskjell mellom selskapsrettslig vedtatt utbytte (som handler om hvilke regler som er benyttet for å fatte beslutningen) og skattepliktig utbytte (som handler om den skattemessige behandlingen av utbetalingen for den enkelte aksjonær). Man kan for eksempel ha et selskapsrettslig utbytte som likevel ikke er skattepliktig utbytte.
Selskapsrettslig er det flere ulike gjennomføringsformer, men det enkleste vil ofte være et tilleggsutbytte. Man må først fastslå at det er tilgjengelig utbyttekapasitet i selskapet, og at det er tilstrekkelig likviditet og egenkapital for videre drift etter at et eventuelt utbytte er utbetalt. Tilleggsutbyttet må deretter vedtas i en ekstraordinær generalforsamling før det betales ut til aksjonærene. I motsetning til ved en kapitalforhøyelse skal utbyttevedtaket ikke sendes inn til Brønnøysundregistrene, men det må signeres og oppbevares for å være gyldig.
En vanlig misforståelse er å tenke at man kan dele ut utbytte så snart holdingselskapet har fått en gevinst. Pengene kan imidlertid i utgangspunktet ikke deles ut før dette har blitt reflektert i neste årsregnskap. Hvis man har behov for å dele ut utbytte før årsregnskapet avlegges, må det gjøres et ekstraordinært utbytte. Ekstraordinært utbytte krever blant annet utarbeidelse av en mellombalanse (som enkelt forklart er et slags forenklet balanseregnskap) som skal sendes inn til Brønnøysundregistrene.
Dersom aksjonærene som skal motta utbytte har tilgjengelig skattemessig innbetalt kapital, kan utbyttet gjøres som en skattefri utbetaling av innbetalt kapital. Avhengig av historikken i holdingselskapet kan det variere mellom de ulike aksjonærene hvorvidt dette er mulig. Dersom noen av aksjonærene ønsker å motta utbyttet som en skattefri utbetaling bør dette spesifiseres i generalforsamlingsprotokollen, og det må rapporteres riktig i aksjonærregisteroppgaven.De viktigste administrative beslutningene i et holdingselskap gjelder ofte innskudd og uttak av kapital, og dette er et av områdene vi ser at det ofte gjøres suboptimale valg av mange som eier holdingselskap. Det kan ha store økonomiske konsekvenser hvilken metode som benyttes, og det er ikke alltid så lett å korrigere i ettertid. Man bør derfor alltid gjøre en grundig vurdering før innskudd og uttak av penger, spesielt når det er snakk om større beløp.
Innhold
Les våre andre nyttige artikler
Vi har artikler relevante for holdingselskaper
Enkelt å bytte, uansett hvordan du har gjort regnskapet tidligere
Det er raskt og enkelt å bytte til oss. Vi sjekker at alt ser riktig ut, så vi ikke viderefører feil.